noen ganger når jeg sover lener du deg over meg & hvisker i øret mitt du hvisker om framtid & fortid men aller best er når du hvisker om nåtiden det som skjer  det er spesielt når du hvisker om akkurat nå at stemmen din blir spak og myk som ei lita jente   du er nesten redd sier du mellom ordene  da er det jeg som lener meg mot deg  og gir deg trøst  og slik ligger vi i flere år  myke byggesteiner av dun  og smaken av deg er nok for at jeg aldri vil forlate nå.